Information in English Information in English Informaci�n en espa�ol
       Informationen in Deutsch

     Norske Akevitters Venner
     Postboks 119, Manglerud
     0612  Oslo

     Tlf: 23 15 85 00
     Kontortid: 09.00 - 16.00

Våre sponsorer:








     Abonner på våre
nyheter (RSS)
     Abonner på alle
artikler (RSS)

    

Vinmonopolet: Forkaster fatmodning

Vinmonopolets varefaglige rådgiver Anders Roås Stueland uttaler i et intervju i Vinbladet 6/2012 at «fatlagring betyr ingenting for kvaliteten på en akevitt, men kan ha mye å si for smaken». I samme intervju hevder NAV-president Per harald Grue det motsatte, og Stuelands påstand har falt både leg og lerd noe tungt for brystet. Norske Akevitters Venner har fulgt opp saken med et brev til Vinmonopolets administrerende direktør Kai G. Henriksen. Les intervjuet i Vinbladet her:


Kopi av e-postbasert intervju med varefaglige rådgiver Anders Roås Stueland i Vinmonopolet og Per Harald Grue, president i Norske Akevitters Venner:

Akevitt: Uenighet om mat og fat

I fjor jul hadde Vinbladet en spalte om akevitt som fikk Norske Akevitters Venner til å protestere. Varefaglig rådgiver Anders Stueland skrev at valg av type akevitt til mat ikke er så viktig som valg av vin til mat, samt at fatlagring ikke har noe å si for kvaliteten på akevitten. Her utdyper Anders Stueland i Vinmonopolet og Per Harald Grue i Norske Akevitters Venner hva de mener.

Hva er viktigst for å oppnå god kvalitet i det ferdige produktet?
PER HARALD: - Det viktigste for å oppnå topp kvalitet på akevitt, er å ha sprit av ypperste kvalitet. Det har norsk akevitt, som produseres av norsk potetsprit av svært høy kvalitet. Med en topp spritkvalitet er kombinasjonen av krydring og fatlagring avgjørende. Det er helt uinteressant , ja helt meningsløst, å diskutere hva som er viktigst av fatlagring og krydring. Det er like dumt som å diskutere om det er høna eller egget som er viktigst for å lage majones.
ANDERS: - Et godt brennevin må smake av hva det er laget av enten det er epler, druer eller korn. Uten slikt råvarepreg ville alle brennevin smakt likt, og det blir jo både kjedelig og meningsløst. Når man lager akevitt her i Norge tilsetter man smak fra blant annet krydder og urter til en potetsprit som i seg selv smaker fint lite. Jeg tenker derfor at en god akevitt i hvert fall må ha tydelig og naturlig preg av krydderene og urtene som er tilsatt.

Hva betyr fatlagring for kvaliteten og smaken?
PER HARALD: - Fatlagring på sherryfat har betydning for kvaliteten og smaken på to måter: For det første er det sherryrester i fatet og i fatveggene som er en del av den samlede smaksetting av akevitten. For det andre skjer det kjemiske prosesser og en avrunding av smaken under fatlagring. Avrundingen skjer ved at det utvikles en mer kompleks smak. Dette forsterkes ved at en del uønsket smak forsvinner gjennom fordamping fra fatene. Lagringen må foregå en tid for å få denne virkning. Derfor er det i EØS-reglene for «Norsk Akevitt» et krav om minst seks måneders lagring på sherryfat. Effekten av fatlagring er dokumentert både kjemisk og av smakspaneler. Virkningen av fatlagring er også kjent og anerkjent for f. eks. cognac og whisky og anerkjent av fagekspertise over hele verden. De eneste som ikke anerkjenner fatlagringens virkning på kvalitet er Vinmonopolets fageksperter.
ANDERS: - Fatlagring betyr ingenting for kvaliteten på en akevitt, men kan ha mye å si for smaken. Noen akevitter har aldri sett innsiden av et fat, men har til gjengjeld tydelig og flott preg av krydder og urter. Mange akevitter har vært lagret på fat og det kan variere hvor mye fatet har preget disse akevittene. De fleste er gode, men i verste fall smaker akevitten mye vanilje og karamell og lite annet. Det får være opp til hver enkelt om man liker fatpreget akevitt. Lagring på fat øker ikke kvaliteten på en akevitt mer enn lagring øker kvaliteten på en vodka, det blir bare mer smak av fat.

Hva bør man tenke på når man skal velge akevitt til mat?
PER HARALD: - Vi har i dag et stort mangfold med omlag 100 forskjellige norske akevitter som passer til alle typer mat fra de to hovedprodusenter, Arcus og Agder Brenneri. Vi har både «smakssterke» og «mindre smakssterke» akevitter. Hovedregelen er å velge en akevitt som passer til vedkommende matrett. Dyktige og trente kokker og matfaglige eksperter vet at sauser og annet tilbehør må være annerledes til øl og akevitt enn til vin. For øl og akevitt, som for vin, er det selvsagt rom for individuelle smakspreferanser. De som ikke liker sterke smaker av akevitt har mye og velge i, og man kan også velge ulike typer øl som utfyller både maten og akevitten som vi velger. Det er et stort behov for veiledning om bruk av ulike typer akevitt til mat. Dette er en hovedoppgave for oss i Norske Akevitters Venner. Jeg mener Vinmonopolet og Vinbladet neglisjerer denne selvsagte oppgave for et forbrukermonopol. Vinmonopolet og Vinbladet gir nesten utelukkende vurderinger om bruk av vin til mat.
ANDERS: - Ingenting. Jeg har prøvd ulike akevitter til forskjellig mat og min erfaring er at akevitt vil overdøve de fleste matretter uansett. Akevitten du drikker til blir mer som et avbrekk i løpet av måltidet enn noe som skal framheve egenskaper til maten. Mitt råd er derfor at du velger den akevitten du liker. Du behøver ikke pølseakevitt til pølse, for å si det sånn.


 tilbake

Facsimile av intervjuet i Vinbladet 6/2012.