Information in English Information in English Informaci�n en espa�ol
       Informationen in Deutsch


     Norske Akevitters Venner
     Postboks 119, Manglerud
     0612  Oslo

     Tlf: 23 15 85 00
     Kontortid: 09.00 - 16.00

Våre sponsorer:








     Abonner på våre
nyheter (RSS)
     Abonner på alle
artikler (RSS)

    

For en fest!

Norske Akevitters Venner feiret tiårsjubileum to dager til ende i Oslo 13. og 14. november.

Tekst: Sjur Harby Foto: Unn Karin Olsen og Sjur Harby

Det hele startet med seminar i fredag den 13. Det kunne ha gått galt, men for den norske akevitten skulle tallet 13 vise seg å bli et lykketall. Landbruks- og  matminister Lars Peder Brekk annonserte nettopp denne dagen at regjeringen nå vil sikre at norsk akevitt heretter skal produseres i Norge av norske poteter.
   – Jeg ønsker at «Norsk Akevitt» også skal være beskyttet i fremtiden, både i Norge og i EU, som er et viktig eksportmarked for norsk akevitt, sa Brekk i sitt innlegg. Et forslag om kriterier vil i høst bli sendt ut på høring.
   Ordstyrer og prelat Per Harald Grue kvitterte med å si at en ny tidsalder for norsk akevitt nå har startet. Mer enn 160 mennesker hadde funnet veien til jubileumsarrangementet.

Foruten landbruks- og matministeren, hadde programmet innlegg av blant annet Gunn Ovesen fra Innovasjon Norge, tidligere landbruks- og matminister Lars Sponheim, leder i Norges Bondelag Nils T. Bjørke, fotballentusiasten Ingebrigt Steen Jensen og styreleder Per Roskifte i KSL Matmerk. Destillatør Halvor Heuch fra Arcus konkluderte med at akevitten aldri har stått sterkere og nå er inne i en rivende utvikling, som omfatter både utvalg, omsetning og forbruksmønster. - Akevitt er en viktig og levende kulturarv. Designeren Kjetil Wold mente likevel at det fremdeles er et betydelig forbedringspotensial når det gjelder flasker og etiketter.
   – Skal yngre mennesker få et forhold til akevitt, må emballasjen fikses opp. Torkjell Berulfsen underholdt forsamlingen med dagens akevittutvalg som et bilde av det politiske landskapet.

Hva var det statsråden sa?
Vi gjengir her statsråd Lars Peder Brekks tale i utdrag. Den som vil lese hele talen, kan gå inn på Landbruks- og matdepartementets hjemmesider, der talen er lagt ut i sin helhet.
   «Norsk akevitt», sa Lars Peder Brekk, – er en beskyttet betegnelse i EØS-avtalen i dag, sikret ved tilpasninger i EØS-avtalen. Jeg ønsker at «norsk akevitt» også skal være beskyttet i fremtiden, både i Norge og i EU, som er et viktig eksportmarked for norsk akevitt. Det er mange som har tanker rundt hvilke krav som bør stilles for at et produkt kan markedsføre seg om «norsk akevitt».
   Jeg vet at også Norske Akevitters Venner er engasjert rundt dette temaet. Spørsmålet er hvilke krav skal stilles til spritråvaren, råvarens opprinnelse og produksjonsmetode ut over de generelle minimumskrav som settes i EUs spritforordning? Hva er egentlig norsk akevitt? Hva ønsker vi at det skal være? Hva er forbrukernes forventninger? Det er helt sentralt at betegnelsen gir en garanti for kvalitet, tradisjon og kultur. Når noen kjøper «norsk akevitt», så skal de kjøpe et kvalitetsprodukt.
   Jeg har gjort meg noen tanker allerede;
• Det vil være et grunnvilkår at akevitten er produsert i Norge.
• I Norge har akevitt, historisk sett, hovedsakelig blitt produsert av potetsprit. Det er derfor også naturlig å stille krav om bruk av potetsprit.
• Et viktig spørsmål i høringsrunden vil være om det skal stilles krav om bruk av norske poteter?
• Et annet viktig spørsmål i høringen vil være krav til produksjonsmetode; Skal det stilles krav til fatmodning?
   Samtid er det viktig å huske at disse spesielle kravene bare vil gjelde for produkter som skal merkes «norsk akevitt». De vil ikke begrense muligheter for norske virksomheter til å produsere og omsette akevitt, så lenge akevitten oppfyller de generelle kravene som regelverket stiller.
   Landbruks- og matdepartementet og Mattilsynet forbereder i disse dager et høringsbrev med forslag til forskrift og kriterier for «norsk akevitt». Dette vil bli sendt ut på høring rundt årsskiftet sammen med EUs nye spritforordning, som gir rammeverket om definisjon, betegnelse og presentasjon av alkoholsterke drikker.

Ny visebok
Til jubileet lanserte Norske Akevitters Venner også sin sangbok med drikkeviser. Samlingen omfatter en blanding av klassikere og nyskrevet materiale. Det ble solgt bøker under seminaret og i forbindelse med festmiddagen senere på kvelden. En uke etter lanseringen er mer enn 1000 eksemplarer allerede solgt, melder Lars Ole Ørjasæter ved NAVs sekretæriat.

Festmiddag på Bristol
Jubileumsfeiringen fortsatte med festmiddag på Hotell Bristol. To saler med 200 festkledde mennesker. Det var musikk, smaksprøver fra sangboken, festtelegrammer, taler og en uforglemmelig meny. Jubileumsakevitten, NAVs egen ble servert før middag. 

Omvisning på Hasle
Lørdag var det duket for omvisning hos Arcus. Det startet med en raus lunsj der tradisjonskost ble fulgt av seks ulike akevitter. Deretter var det duket for omvisning i produksjonslokalene. Vi besøkte blant annet fatlageret, bøkkerverkstedet og krydderlageret – og til sistnevnte kunne en finne fram til med lukkede øynee. Med all tydelighet viste omvisningen oss at akevitt er norsk kulturarv på øverste hylle. En arv det er viktig å hegne om.


 tilbake