Information in English Information in English Informaci�n en espa�ol
       Informationen in Deutsch


     Norske Akevitters Venner
     Postboks 119, Manglerud
     0612  Oslo

     Tlf: 23 15 85 00
     Kontortid: 09.00 - 16.00

Våre sponsorer:








     Abonner på våre
nyheter (RSS)
     Abonner på alle
artikler (RSS)

    

Sodd-akevitten kommer

I 1938 etablerte Jonas Pedersen familiebedriften Inderøy Slakteri. Ett av produktene bedriften er kjent for er Inderøy-sodden. Nå får den følge av tilpasset akevitt krydret med røykt malt fra Stjørdal.

Tekst og foto: Lars Ole Ørjasæter

Oppgaven for et dypt konsentrert testpanel var å velge ut den akevitten som fra 1. september 2008 kommer i hyllene på Vinmonopolet; Sodd-akevitt. Rammen rundt det hele var fatlageret hos Arcus, for anledningen med langbord dekket med sodd, skjenning, akevittprøver og øl.
Juryen besto av Ulf Dahlheim, Adresseavisen, Gudleiv Forr, Dagbladet, Anders Haugum, tidligere sjef på Sundnes Brenneri på Inderøy, Johs. Brandtzæg, tidligere kulturjournalist i Trønder-Avisa, Yngve Kvistad, VG, Anne-Lise Mellbye, Norske Akevitters Venner, og Halvor Heuch, Arcus.

Prototyper
Hele fire prototyper måtte til før juryen klarte å bestemme seg for den optimale sodd-akevitten, og det kan røpes at vinneren inneholder en porsjon røykt malt fra Hognesaunet Såinnhuslag i Stjørdal. Mer om innholdet – det vil si det destillatøren ønsker å røpe – kommer senere.

Utflyttet pådriver
«Krumtapp» i forbindelse med den nye akevitten er utflyttet trønder med særdeles mange og gode kontakter, Svein Nordahl Pedersen – eller konsulent som han selv kaller det. Til nå har han vært mest kjent som ihuga promotør for Bergens Aquavit 1818, men nå slår han også et slag for at Inderøy Slakteri skal få på plass en egen soddakevitt.

70 år
Det er 70 år siden Jonas Pedersen etablerte familiebedriften på Inderøy i Nord-Trøndelag, men sodd var festmat lenge før den tid – en tradisjon som bygdekokkene tok vare på og førte videre. Jonas pedersen fikk sin sodd-oppskrift av Signe Gullberg, og ekte Inderøysodd består av storfe- og fårekjøtt, som er kokt, renska og kutta i terninger. Den fine kjøttkrafta en får fra kokinga, saltes og krydres med slakteriets «hemmelige» krydderblanding. I tillegg kommer slakteriets spesielle kjøttboller som er laget av prima okse- og fårekjøtt. Bollene er spedd med melk og fløyte for å fremheve den gode og runde smaken.

Serveringen
Nå er det slett ikke bare å kjøpe et spann med Inderøy-sodd og «sett i gang». Også her bør en gjøre det på den rette måten, og noe av det viktigste er at Inderøy-sodd kun skal varmes. Koking skal derfor unngås.
Når det gjelder gulrøttene, strides (noen) av de lærde, men daglig leder i Inderøy slakteri, Elisabeth Tronstad kan fortelle at de skal kokes i en kjele for seg og danderes i soddterrinen helt til slutt, like før servering. Potetene serveres på egne fat, og bæres inn – vanligvis etter soddterrinen.
   Til Inderøy-sodd er det også vanlig med skjenning. Dette er et fest-flatbrød der leiven pensles med en blanding av melk og sukker før steking. Røra Bakeri er ett av de få profesjonelle bakeriene som baker skjenning, og de kan fortelle at skjenningen skal bæres inn etter at soddet er servert - for at det ikke skal stå på bordet og trekke til seg fuktighet og bli fuktig.

Uten drikke...
Ekspertene anbefaler (selvsagt) øl til Inderøy-sodd. Her kan en velge mellom ingefærøl, pilsnerøl eller hjemmebrygget øl - og nå kommer også akevitten som passer til måltidet.

Dessert
Et godt sodd-måltid må avrundes med dessert, og i henhold til tradisjonene består denne av sviskekompott med fløte. Det enkleste er kanskje pose, men den blir best om en koker den selv...

Bildene:
* To sentrale personer bak den nye Sodd-akevitten: Elisabeth Tronstad, daglig leder ved Inderøy slakteri, og destillatør Halvor Heuch hos Arcus.
* Fire prototyper måtte til før juryen klarte å bestemme seg for den optimale sodd-akevitten. Etiketten er også en «midlertidig» variant.
* Ekte Inderøy-sodd med gulrøtter. Potetene legges på tallerkenen etter at soddet er på plass.
* Ingen sodd uten ekte skjenning.
* Og det hele avrundes med sviskekompott med fløte.


 tilbake