Information in English Information in English Informaci�n en espa�ol
       Informationen in Deutsch

     Norske Akevitters Venner
     Postboks 119, Manglerud
     0612  Oslo

     Tlf: 23 15 85 00
     Kontortid: 09.00 - 16.00

Våre sponsorer:








     Abonner på våre
nyheter (RSS)
     Abonner på alle
artikler (RSS)

    

Pors (myrica gale)

Pors er – sammen med kvann – vårt mest nordiske og norske krydder. Porsen er en sterkt luktende busk med brune greiner. Den vokser langs strendene og på næringsfattige myrer. I Norge blir den opp til en meter høy og vokser fra Trysil i øst og langs kysten opp til Bjarkøy i Troms.

Tekst: Per Harald Grue
 
Pors blomstrer med små røde blomster og med rødgule rakler på bar kvist i april – mai. Porsen har vært brukt til ølbrygging i Norden og har spilt en sentral rolle både i dagligliv og festliv. Vi finner derfor navnet igjen i stedsnavn som Porsgrunn. Navnet pors brukes i alle nordiske land. Også i finsk språk har vi samme navn, nemlig «pursu rahka».
 
Medisinsk har porsen blitt brukt som middel mot møll, lopper og lus. Pors ble også brukt til farging av tøy der den ga en gul farge. Blandet med løk ble fargen grønn. Vikingene var storforbrukere av pors som krydder til ølet. Det gikk med slike mengder at de ble ville og gale, noe som endte med at de gikk berserkergang. For Harald Hårfagre førte porsen til at han ble så beruset at han i tre år glemte arbeidet med å styre Norge og gjennomføre samlingsarbeidet av Norge.
 
I Snorres Kongesaga fortelles det om da kong Harald en vinter tok veitsler på Opplandene og lot gjøre julegjestebud for seg på Tofte. Han ble under gjestebudet med finnen Svåse heim. Der møtte han Svåses datter Snøfrid, den fagreste kvinne en kunne se. Hun bød kongen en bolle full av mjød – sikkert porseøl. Og så sier sagaen: «Og straks var det som het ild kom i kroppen på han og han ville ligge med henne med en gang, samme natten.» Det gikk videre slik at: «Kongen festet Snøfrid og giftet seg med henne, og elsket henne så bort i ørsken at han gikk i fra all ting, riket og alt det han burde se etter». Detaljene for øvrig om ettervirkningene av porseølet kan leses i Harald Hårfagres saga.
 
Porsen var også beskyttet i lovgivningen. I den svenske Vest-gøtaloven heter det: «Tar en mann bast eller bark, bryter pors eller kvister av dem skal han på tinget bøte trenni sekstan ørtuger» (Ørtug var en mynt som ble brukt på 13-, 14- og 1500-tallet og som hadde en verdi på cirka ½ øre). I norske akevitter og urtebrennevin har porsen først blitt tatt i bruk i det helt siste. Den inngår som krydder i blant andre Gammel Porsgrunn og i Faun matbrændevin. I Danmark og Sverige produserer de også et eget porsebrennevin. Aalborg porsesnaps er et utmerket produkt der porsen høstes på næringsfattige myrer og heder på Jylland.
 
Etter min mening burde vi i Norge også produsert vårt porsebrennevin. Min erfaring er at den norske porsen har en rundere fyldigere aroma enn både svensk og dansk! I et porsebrennevin fanger du inn lukt og smak av porsen en varm junidag. Det er i andre halvdel av juni de unge bladene og unge skudd bør høstes.
 
Kilder: Oskar Steingrimsen: Din egen Dram
Johannes Henrikson: Vartill våra växtar duga
Snorres Kongesaga
 


 tilbake