Information in English Information in English Informaci�n en espa�ol
       Informationen in Deutsch


     Norske Akevitters Venner
     Postboks 119, Manglerud
     0612  Oslo

     Tlf: 23 15 85 00
     Kontortid: 09.00 - 16.00

Våre sponsorer:








     Abonner på våre
nyheter (RSS)
     Abonner på alle
artikler (RSS)

    

Søtrot (Gentiana purpurea)

Til nå har denne spalten tatt for seg dagens akevittkrydder. Nå beveger vi oss litt bakover i tid og ser på hva som ble benyttet som brennevinskrydder i tidligere tider. Aqua Vitae, Eau-de-Vie, Uisge Beatha eller Vodka er alle betegnelser på livets vann, som i middelalderen ble knyttet opp mot medisin og legevitenskap.

På den tiden var det slett ikke bare planter som ble benyttet i de første «akevittene». All verdens «dyriske» stoffer som hår, knokkelaske, blod, ekskrementer, meitemark, blodigler, ormetunger, elgklover og annet ble hyppig benyttet, og før destillasjonen ble kjent, ble disse som oftest inntatt pulverisert med vann eller vin. I noen tilfeller ble urter og droger lagt i vann eller vin for å trekke ut de virksomme stoffene. Koking var også vanlig. Neste store oppdagelse var destillasjonsapparater med vannkjøling – og alkoholen så dagens lys. Den ikke ukjente kurfyrstinne Anna av Sachsen som levde på slutten av 1500-tallet, hadde et eget laboratorium med en mengde mer eller mindre kuriøse akevittingredienser. Hun stilte også store krav til vannet. Helst skulle det stå et helt år før det ble brukt, men det gjeveste var morgendugg som var samlet inn på hvite duker natt til 1. mai, Valborgsnatten. Dessverre gikk damen, som var søsteren til Frederik II av Danmark, i graven med alle sine resepter, hele 181 i tallet. Mye av legekunsten var knyttet til klostrene og det var særlig i klosterhavene at de medisinske urtene ble dyrket. En populær plante var Gentiana purpurea, Gentianerot eller som den ble kalt tidligere, Gentiana Norvegica, søtrot. På svensk heter den «baggesøta», og den blir også brukt i dag, både i bittere og i likører. I tidligere tider ble den solgt på apoteket under navnet Radix genitanae. Gentiana purpurea var en av de viktigste plantene i norsk folkemedisin og navnet purpurea gjenspeiler fargen på blomsten. Siden den nesten ikke finnes i Sverige eller Danmark, ble den tidlig eksportert fra Norge til resten av Norden. I planten finnes det et bitterstoff, gentianopikrin, som øker spyttsekresjonen i munnen. Dette ble tatt som tegn på at den øker matlysten og bedrer fordøyelsen. Roten på planten ble som oftest revet opp og lagt på brennevin noen dager. Den ble også kokt i melk og benyttet mot diaré. Siden roten har en del bitterstoffer, ble den også brukt i øl i stedet for humle.
 
Bilder: Kurfyrstinne Anna av Sachsen perfeksjonerte kunsten å lage akevitter på slutten av 1500-tallet.
Gentiana purpurea, Gentianerot


 tilbake