Information in English Information in English Informaci�n en espa�ol
       Informationen in Deutsch

     Norske Akevitters Venner
     Postboks 119, Manglerud
     0612  Oslo

     Tlf: 23 15 85 00
     Kontortid: 09.00 - 16.00

Våre sponsorer:








     Abonner på våre
nyheter (RSS)
     Abonner på alle
artikler (RSS)

    

Kamilleblomst (Matricaria recutita L. eller Chamomillae recutita)

Kamille er den mest undersøkte og brukte planten i Europa. Det latinske slekstnavnet matricariae kommer av matrix som betyr livmor. Blomsten ble kalt det fra gammelt av fordi den ble mye brukt mot underlivsplager hos kvinner.

Selv om kamille ofte ble dyrket som en legeplante, forekom den også ofte som ugress og hørte med i kornåkeren sammen med valmue, kornblomst og gul prestekrage. Blomsten er en kurvblomst med hvite randkroner og gule skivekroner, og den skal plukkes når blomsten vrenger kronbladene bakover at . Planten gir fra seg en sterk, aromatisk duft og har en noe bitter smak. Her i landet ble avkok eller grøt kokt på kurvene tidligere brukt til vask og omslag på kviser, byller og verkesår. Kamillete som te eller som brennevinsuttrekk ble også drukket mot urinveisplager og kolikk. Tidligere ble den brukt mot blodsott, leverlidelser og hysteri. Kamille er blant de droger som er mest solgt på apoteket. Det er to kamilletyper, den ekte og den romerske, og det er en liten forskjell mellom stoffene de to inneholder. Den ekte kamillen inneholder 0,6 til 1,3 prosent av en dyp blå, eterisk olje, der azulen er en viktig komponent sammen med garvestoffer, harpiks og bitterstoffer. Den romerske inneholder eteriske oljer (proazulen, farnesin, alfa-bisabolol og spiroeter – et kraftig krampeløsende stoff), flavenoider (antemidin, luteolin og rutin) samt quercitrin og druesukker. Maseratet er mørk brunt med en typisk kamillesmak. Destillasjon brukes ikke så ofte, men kamille har vært en akevittdroge i tidligere tider og hører hjemme i noen av de historiske akevittene. I dag er det mer vanlig å bruke kamillen i bitterproduksjon. I 1522 skrev en kar ved navn Peder Månsson at kamille i livets vann (les: Aqua Vitae) «gir en herlig duft» og at «de som prøvesmaker, blir overrasket». Kamille inneholder dessuten salicylsyre, så hvis ikke drikken faller helt i smak, kan en i alle fall trøste seg med at krydderbrennevinet har innebygget middel mot hodepine…
I dag er kamilleblomst en forholdsvis sjelden plante, men en kan finne den her og der på dyrket mark, langs veier og på avfallsplasser på Vestlandet og langs kysten så langt opp som til polarsirkelen. Å slå kokende vann over kamilleblomster og puste inn dampen, var et kjent middel mot forkjølelse i gamle dager. Kamille har også en søvnstimulerende og beroligende effekt. Kamillete ble regnet som et effektivt middel mot forkjølelse, og nybakte, ammende mødre kan forbedre barnets fordøyelse ved å drikke «ammete», det vil si kamillete.


 tilbake