Information in English Information in English Informaci�n en espa�ol
       Informationen in Deutsch


     Norske Akevitters Venner
     Postboks 119, Manglerud
     0612  Oslo

     Tlf: 23 15 85 00
     Kontortid: 09.00 - 16.00

Våre sponsorer:








     Abonner på våre
nyheter (RSS)
     Abonner på alle
artikler (RSS)

    

Fiolrot (Radix iridis florentiane)

Fiolrot eller irisrot, er en plante i Sverdliljefamilien som kommer fra Italia, Frankrike og Marokko. Den kjøpes oppskåret i snøhvite biter. I middelalderen ble den brukt mot astma og katarr, og det var viktig at jordstengelen ble dradd opp av jorden med venstre hånd, samtidig som man passet på å si navnet til den syke og sykdommen vedkommende hadde.

I Norge var fiolrot et alminnelig husråd for barn som tygget roten når tennene brøt frem. Knust fiolrot og honning leget hulsår, men det som var mindre kjent var at roten virket kraftig avførende. En bør derfor ikke svelge for mye av bitene en tygger på. Veldig fint oppmalt irisrot har også vært benyttet som tørrsjampo og hårvask. Om håret ble veldig rent er tvilsomt, men godt duftet det i hvertfall. Roten er helt aromaløs som frisk. Det er først når den blir delt opp og tørket at aromaen kommer frem. Den tørkede roten inneholder et glucosid som kalles iron, iridin, 0,1 til 0,2 prosent eteriske oljer, stivelse, sukker. voks, harpiks og garvestoffer. Legges bitene i sprit, får vi et maserat som er gult og med et fint sedertrepreg. Destillering gir et ennå finere smaksbilde og fiolrot brukes derfor både som destillat og som maserat i mange forskjellige brenneviner der en vil ha litt parfymeliknende karakter. Akevitt, likører og ikke minst gin, har svært ofte fiolrot med i resepturene. Dette med god duft som også var viktig i gamle dager. Fiolrot ble ofte brukt som duftmiddel til skyllevann for tøy og lakener. For dem som lager sine egne «potpourri»-krukker med tørkede rosenblader, lavendel, abrodd, timian, rosmarin, salvie, oregano osv., er fiolrot en viktig tilsetning for å binde en del av disse duftene slik at virkningen av de flyktige duftstoffene som kommer fra de tørkede plantedelene varer lenger. Vi har for øvrig også en gul variant som vokser vilt i Norge, men den blir mer brukt til farging. Beising med jern frigir enn svart/brunaktig farge fra røttene, mens blomstene gir en flott gul farge.
 
Bildet: Knust fiolrot


 tilbake