Information in English Information in English Informaci�n en espa�ol
       Informationen in Deutsch


     Norske Akevitters Venner
     Postboks 119, Manglerud
     0612  Oslo

     Tlf: 23 15 85 00
     Kontortid: 09.00 - 16.00

Våre sponsorer:








     Abonner på våre
nyheter (RSS)
     Abonner på alle
artikler (RSS)

    

Eneveldet i NAV opphører: Akevittpolitisk kavalkade 1804–2004

NAVs årsmøte 13.2. 2004 representerer en historisk begivenhet. På de to påfølgende årsmøter på ettermiddagen fredag den 13. ble eneveldet i Norske Akevitters Venner opphevet og erstattet med innføringen av demokrati.

Tekst: Per Harald Grue
 
Fra nå av skal presidentskapet velges. Vi skal samtidig desentralisere virksomheten med regioner og lokallag. Eneveldet i NAV gikk over to forskjellige tusenår, men fikk likevel ikke lenger varighet enn vel fire år. I akevittpolitisk sammenheng er denne begivenhet fullt på høyde med innføringen av grunnloven i 1814, formannskapslovene av 1837 og innføringen av parlamentarismen i 1884 til sammen.
 
Selv om demokratiet er innført i NAV, er det likevel mange fornuftige begrensninger. Lagets formål er fortsatt uforanderlig og fast. Vi skal basere vår virksomhet på den særegne norske kulturarv akevittene og deres ukrenkelige tilhørighet til norsk potetsprit samt den kjærlige videreforedling med blant annet lagring på eikefat. Og vedtektene åpner ikke for noen lettvinte kuppforsøk når presidentskapet skal velges.
 
Det nye Norge ble født i 1804
I akevittpolitisk sammenheng konkluderer Hroar Dege i sin bok om «De norske akevitter» at det nye Norge ble født i 1804. Mye av grunnlaget for vår akevitthistorie ble skapt nettopp da det danske eneveldet ble svekket. Det danske eneveldet hadde holdt sin klamme hånd over norsk akevittproduksjon. De norske bønder og det norske næringsliv hadde fått eneveldets forbud mot seg og ble ikke gitt anledning til å produsere sprit på poteter. Grunnen var enkel. Eneveldet hadde store skatte- og avgiftsinntekter på importert brennevin. De norske akevitters åndelige far, Christopher Blix Hammer, døde på gården sin på Melbostad i Gran midtsommers 1804. I et langt og strevsomt liv hadde han utrettelig arbeidet for å produsere sprit i Norge med potet og andre norske vekster som basis. Hans oppskrifter, hans råd og veiledning kunne andre nå ta i bruk.
 
I 1804 var eneveldet så svekket at det ikke lenger var mulig å opprettholde de mange meningsløse påbud og forbud. Det var heller ikke så lett for danskene å føre skatter og avgifter ut av landet. I eneveldets tid hadde danskene ført 2/3 av de norske skatteinntektene ut av landet og til Danmark. Napoleonskrigene hadde ført til at det ikke var mulig å importere utenlandsk brennevin da handel og transport ble sterkt begrenset. Derfor skjøt potetdyrkingen fart og produksjonen av sprit basert på poteter tok seg raskt opp. Grunnlaget for vekst og utvikling i norsk jordbruk ble lagt. Dette grunnlaget var viktig når vi fikk nødsårene noen år seinere.
 
Men det var ikke bare jordbruket som ble undertrykket av eneveldets klamme hånd. Det samme gjaldt for skipsfarten. Den ble kontrollert med like hard hånd og det meste av trafikk og nye markeder ble styrt fra København. Dette begrenset de norske rederes mulighet til å ekspandere, utvikle nye markeder og skattleggingen var hard. Men nå kunne de norske skipsredere operere fra Norge. Det var en mulighet som de straks utnyttet. Det går derfor en direkte linje fra 1804 til Wilh. Wilhelmsens rederi som i dag er norsk akevitts fremste og edleste transportør og foredler.
 
Det ypperste skjedde i Trondheim og Trøndelag
Det aller ypperste skjedde i Trondheim og Trøndelag. Jørgen B. Lysholm utrustet her det kjente skip «Trondhjems Prøve» for å opparbeide nye markeder og ny handel. I oktober 1805 dro skipet ut fra Trondheims havn. I lasten hadde skipet med noen tønner med god potetsprit krydret etter den tids norske tradisjoner. Denne edle vare var ikke tenkt å være en del av et produktutviklingsprogram. Det var sikkert ment å være en del av utrustningen for mannskapet. Skipet dro på en lang ferd fra Trondheim til Batavia (Nederland) og deretter over ekvator til Cape Town i Sør Afrika. Det var på denne turen at norsk krydret potetsprit lagret på eikefat først krysset linjen. Som det er kjent fra alle akevittelskeres barnelærdom var kvaliteten blitt dramatisk forbedret når tønnene kom tilbake til Trondheim i februar 1807.
 
Et verdig jubileum
Det var eneveldets svekkelse for 200 år siden som la grunnlaget for de norske akevitters stolte historie. Det var norsk jordbruk og norsk skipsfart som i fellesskap utnyttet de muligheter som åpnet seg når eneveldets næringspolitiske jerngrep lå på sotteseng. Og det er fortsatt denne symbiose mellom landbruk og skipsfart som er basis for norsk akevitts største stolthet, linieakevitten.


 tilbake