Information in English Information in English Informaci�n en espa�ol
       Informationen in Deutsch


     Norske Akevitters Venner
     Postboks 119, Manglerud
     0612  Oslo

     Tlf: 23 15 85 00
     Kontortid: 09.00 - 16.00

Våre sponsorer:








     Abonner på våre
nyheter (RSS)
     Abonner på alle
artikler (RSS)

    

Morsa Unionsaquavit

29. juni 2005 ble Morsa Unionsaquavit lansert i – anledning feiringen av 100-årjubileet for unionsoppløsningen med Sverige. Lanseringen var iscenesatt av Morsa-akevittens venner med president Tor Kolsrud i spissen og vinkjelleren på Refsnes Gods på Jeløya som scene. At basisen i akevitten er en gammel Morsa-resept, er slett ikke tilfeldig. Med ekstra lagring og innslag av edle dråper, er dette en akevitt som både passer til mat og som avec.


Tekst og bilder: Lars Ole Ørjasæter
 
Basisen for akevitten er Morsa 1833-resepten. Grunnen til dette valget er rent historisk da forhandlingene om unionsoppløsningen i 1905 fant sted i Karlstad – vennskapsbyen til Moss. Men ikke nok med det – det er også mer historikk knyttet til valget. Morsa 1833 som ble lansert i 2000, er basert på en resept fra Gerners Destillasjon.
 
Gerner holt til i Gudegården i Moss fra 1824, i de samme lokalitetene som huset den svenske forhandlingsdelegasjonen under arbeidet med Mossekonvensjonen i 1814. En annen historie forteller at det er kun i Moss at noen har druknet i drankedunken. Det skjedde i det Gernerske fehus – men det antas at dette ikke gjorde noe fra eller til i forhold til de andre historiske begivenhetene.
 
Edelt fatpreg
Mens Morsa 1833 er kjent for et betydelig innslag av karve, har Morsa Unionsaquavit fått et mer edelt preg på grunn av lengre lagring som har dempet kryddertonene. I tillegg har destillatør Halvor Heuch hos Arcus vært i fatlagerets innerste (og avlåste) hjørne og funnet rester av akevitt fra 1905. Denne er benyttet som toppdressing sammen med millenniumsakevitten Il Grande Jubilate Excelente 2000. Heuch har også tatt med et utvalg av slottsakevitter der den eldste er fra 1929, noe som gir Morsa Unionsaquavit er historisk sus.
 
Akevitten har en dyp, gyllen farge med avrundet krydderpreg og fataromaer i nesen. Smaken er kompleks med elegante kryddertoner der karve er den mest fremtredende. Også i smaken er innslaget av gamle, vellagrede komponenter tydelig sammen med vanilje og sherrytoner. Ettersmaken er lang og rik. Akevitten kan gjerne benyttes til mat, men den passer også helt utmerket som avec.
 
Til glede for Mossingene kom Morsa Unionsaquavit i hyllene hos Vinmonopolet i Moss fra 7. juli – mens alle andre må benytte Bestillingsutvalget for å få smake en av de 9000 flaskene som partiet består av.
 
Litt historikk
I 1833 var Moss Norges ledende brenneriby med en årlig produksjon på én million liter sprit, noe som utgjorde mer enn en tredjedel av landets totalproduksjon. Åtte år etter var det hele 81 brennevinsutsalg i byen og året etter, i 1842 ble «Maadeholdets venner» stiftet. Medlemmene hadde ikke lov til å drikke mer enn tre drammer daglig! (For øvrig var det ikke opplyst om drammenes størrelse…). Den store brenneritettheten hadde også andre utslag: Mens landsgjennomsnittet for alkoholkonsum lå på 16 liter (med rundt 50 volumprosent alkohol), helte Mossingene innpå hele 41 liter! Det var familien Gerner som ble mest berømt av brenneriinnehaverne, og «Gernersk Karveakevitt» var et begrep i 1830-årene. Det er derfor ikke så merkelig at Morsa 1833 – basisen for Morsa Unionsaquavit – er produsert etter den gjenskapte Gerner-resepten fra 1833 med det samme krydderbildet som den gang. Dette kom en fram til ved å studere Gerners gamle regnskapsprotokoller der innkjøpene av krydder var godt dokumentert.


 tilbake

Fra den høytidelige korksprettingen: Fra venstre 1. prelat i «Morsa 1833», Jan Roth Nilsen, destillatør Halvor Heuch, Arcus, og president i Morsa 1833, Tor Kolsrud.